Doing good is good for business - ny måte å finansiere hjelpearbeid i Ukraina -Debatt Arendalsuka

For å møte utfordringene i Ukraina trengs det nye måter å finansiere hjelpearbeid.

I dag er det slik at hjelpearbeid finansieres med tigging og almisser. Det kappes om å vise fram barn i nød, ødelagte skoler og barnehager. Den forretningsmodellen fungerer ikke lenger.

Arendalsuka 2022 tirsdag 16/8 kl 10:00 til 10:45

Vi har invitert til debatt i Arendalsuka der vi tør å diskutere hvordan, og viser eksempler på hvordan hjelpearbeid kan finansieres.

Forretningsmodellen med almisser og tigging fungerer ikke i lengden - Det trengs en ny forretningsmodell for hjelpearbeid.

Slik foregår Helpers debattene

Panelet består av 4 personer. På første rad i amfiet, ringside, sitter 10 ressurspersoner med innsikt i tema som diskuteres. Debattleder styrer debatten og benytter aktivt ringside for å spille inn vinklinger og kommentarer.

“Sikker plass” Det kommer 22+ organisasjoner og det er 43 personer (pr 1juli) som har sakt at de kommer. Amfiet tar 67 personer. Registrer deg for å få plass i amfiet. Du får uansett plass i foajeen.

I panelet deltar

• Mahmoud Farahmand, Stortingsrepresentant for H og medlem av Finanskomiteen.
  Utdannet elektronikkingeniør og Krigsskolen. Tjenestegjort i Afganistan. Jobbet for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Jernbaneverket, Bane NOR, BDO.

• Ståle Walderhaug, Administrerende direktør SINTEF Nord.

• Terje Christensen, grunlegger Helpers.no

• Bjørn Kjetil Hellestræ, Daglig leder hos SpareBank 1 Spleis AS

• Kjetil Bøhn, initiativtaker til Hvite busser 2022

Ringside

• Regionleder SMB Norge: Svein Mork Dahl

Linker:

• Facebook event https://www.facebook.com/events/429790981997835

• Linkedin event https://www.linkedin.com/events/doinggoodisgoodforbusiness-nym-6963358052716617728

• Arendalsuka event https://program.arendalsuka.no/event/view/17489

Tigging er en ond sirkel
For å være synlig må det brukes penger på markedsføring. Google og Facebook selger søkeord og når flere hjelpeorganisasjoner ønsker samme søkeord går prisen opp. Dette gjør at hjelpeorganisasjonene, i sin konkurranse om å tigge, driver prisen opp.

Det går inflasjon i bilder og skildringer om nøden.
I mer enn 100 dager har vi sett og hørt om elendigheten i Ukraina. For at vi skal gi penger trengs det sterkere bilder og skildringer. Bilder gjør oss etterhvert immune og det trengs enda sterkere bilder.

Det er allerede business formidling av tiggingen.
For å være synlig og nå givere brukes det penger på annonsering på nett og i sosiale medier. Søker du med: ukraina støtte
får du opp betalt plassering fra: Redd barna, SOS barnebyer, Flyktningehjelpen og Røde kors

De som har betalt for å stå øverst betaler alt fra noen kroner pr klikk til flere hundre.

Tjenester som Vipps og Spleis er gjør det enklere å gi penger, men det er fremdeles tigging.

Det går store beløp gjennom deres systemer. Innsamlinger på Spleis har samlet inn 52 751 021 Kr til nå. Tidlig i mars samlet vipps inn over 66 millioner i den store felles innsamlingsaksjonen som NRK var en del av. Hva de forskjellige hjelpeorganisasjonene har fått inn på vipps etter det vites ikke, men det er millioner.

Det er helt nødvendig å finne en annen forretningsmodell for hjelpearbeid - en som ikke baseres på tigging.

Vi må tørre å snakke om at det er mulig å tjene på å gjøre gode gjerninger. Ordet bærekraft er utslitt - men det beskriver hvordan økonomi må være en del av bærekraftsmålene.

Vi må få økonomi inn i hjelpearbeidet slik at vi kan snakke om bærekraft også her.

Det må være mulig å blande business og hjelpearbeid uten at det kommer beskyldninger på at man skor seg på andres ulykke.

I Arendalsuka diskuterer vi hvordan vi kan få til hjelpearbeid og samtidig få til økonom i det.

Et eksempel.
Sintef hjalp Helpers.no da flyktningestrømmen var på høyden i Mars. Helpers.no hadde ansvar for driften av Europas største transittmottak. Da det strømmet 5.000 flyktninger daglig gjennom Tesco senteret i Przemysl på grensen mellom Ukraina og Polen.

Vi gikk tom for armbåndene som ble brukt for å registrere flyktninger, frivillige og sjåfører. Pga de mange trafficking problemene var det livsviktig at vi ikke sendte flyktninger med en sjåfør som ikke var registrert.

Sintef laget programvaren som gjorde det mulig å produsere armbåndene selv.

Sintef fikk masse igjen for dette arbeidet. Det de fikk igjen kan ikke beregnes direkte over i penger. De fikk verdier som bygget opp om selskapets verdier: Teknologi for et bedre samfunn.
Stolthet blant ansatte, synlighet i media, …

Dette er viktige verdier for Sintef. De ansatte i Sintef består av høyt utdannede spesialister som gjerne kunne hatt en høyere lønn andre steder. Ved å leve opp til selskapets verdier beholder Sintef sine kloke hoder, og tiltrekker seg nye.

Hjelpeorganisasjoner som kommer til debatten